Om rasen Siberian Husky:

 

Som navnet tilsier kommer rasen opprinnelig fra Sibir, men det var i USA den først ble godkjent som rase og derfor står USA som hjemland for denne flotte karismatiske rase. Grunnen til dette var at Sovjetunionen ( Nå Russland ) benektet/benekter at rasen var/er en legitim rase.

 

                      

 

Ordet husky er egentlig en videreutvikling fra ordet “Esky” som igjen er en slang for Eskimo. Husky er et fellesnavn for hunder som blir brukt til trekk, har tykk pels, stående ører og spiss snute. Når disse trekkhundene, som vi nå kjenner som Sibirsk Husky her hjemme, først kom til Nord Amerika under gullrushet (rundt 1908 ) måtte man skille de fra de andre såkalte “eskimo-huskies”, og derav navnet Siberian Husky. Dette navnet vedvarer den dag i dag.

Man tror at Siberian Husky først ble utviklet av Chuchiene som var et folk som bodde i nord-øst Sibir. De var ikke et nomadefolk som mange folk tror, men bodde på faste bosettelser langs den Arktiske kysten. SH (forkortelse for Siberian Husky) har en lang historie med dette folket, trolig kan dette dateres over tre tusen år tilbake, og at disse hundene var en del av selve livsgrunnlaget for dette folket er det liten tvil om. Dokumentasjon om dette er vanskelig å finne da Chuchiene ikke hadde et eget skriftspråk.

 

                          

 

 Chuchiene var et folk der hvor tradisjoner og skikker var viktig. Dette var med på å gjøre at Chuchifolket beholdt sine tradisjoner gjennom hundrevis av år. På grunn av Sovjetunionens lange krig med eskimoene over Bering-stredet, tvang de eskimoene til å flytte til langt mer ugjestmilde strøk, der hvor jaktmulighet og mat var vanskelig å oppdrive. Når distansen til åpent hav og jaktområder ble så store, måtte Chuchiene utvikle en rase som trengte lite mat, kunne jobbe lenge og tungt over lange distanser, med det utstyret nødvendig for fiske og jakt. Under denne utvelgelsen var det bare de tøffeste av de tøffe som overlevde og disse dannet grunnlaget for rasen Siberian Husky. Chuchiene/eskimoenes konflikt med Sovjetunionen gjorde at de ble isolert på disse ugjestmilde strøkene. Dette gjorde at rasen ble lite innblandet med andre raser, og renheten og egenskapene som Chuchiene trengte av sine hunder ble opprettholdt. Chuchiene benyttet også den fysiske varmen fra disse hundene til ”sengevarmere” i snøhusene eller igloene. Man kan trekke mang en rød tråd til dagens SH. Hvor mange av dagens SH synes det ikke er helt topp å ligge i senga inne, til og med under dyna!?

 

                       

 

 

Dette har vært helt avgjørende for mentaliteten til SH i dag. Den skal ikke være aggressiv av noen form og er en av de få rasene man ikke klarer å trene opp til å angripe mennesker på kommando. Chuchiene ville ikke ha noen form for aggressivitet da disse hundene lå inne hos barna og varmet de. Det var ikke uvanlig at unger både bet, lugget og tråkket på hundene som lå inne. Da kunne man ikke ha hunder som bet tilbake.

 

                       

 

Dette er også egenskaper man ser i SH i dag. Det finnes selvfølgelig alltid hunder som ikke er like tolerante, men disse ble den gang luket raskt ut. Chuchiene var også kjent for sitt gode forhold til hundene og måten de behandlet de på. De trodde at hundene voktet porten til himmelen, og om man var slem eller behandlet hundene dårlig kom man ikke inn.

 

På starten av 1900 tallet klarte dessverre Sovjet å nedkjempe Chuchiene og historien til hundene blir nå noe usikker. På grunn av innblanding av andre folk/stammer, og russere som tok med seg sine hunder ut til Chuchienes område, ble de nå så ekstreme hunder blandet med andre hunder. I følge Sovjet var disse hundene for små og ubrukelige til hva russerne mente var nyttig. De satte derfor ut et forsøk på å drepe alle disse hundene. De hadde jo reddet Chuchiene mange ganger, og kunne derfor annses som en trussel.  Dette grunnet hundenes ekstreme utholdenhet og styrke i forhold til størrelsen til de ellers så store og ikke så raske trekkhundene mange benyttet seg av på den tiden.

 

Heldigvis fantes det en russisk mann ved navn William Goosak. Han var en pelshandler som handlet med Chuchifolket og fraktet pels til blant annet Nome i Alaska. Under hans kontakt med Chuchiene la han merke til hundene deres, hvor godt de behandlet de, deres styrke og utholdenhet og ikke minst størrelsen. Disse hundene var mye mindre enn de malamuteliknende hundene han var vandt med i Nome. I Nome var det nå gullrush og en av de store begivenheten der var et hundeløp som het ”All Alaska Sweepstakes”. Goosak ble så imponert over disse hundene at han importerte et uvisst antall av Chuchienes hunder til Nome. Der ble ikke hundene ansett som noen trussel i det hele tatt, og folk bare lo av de små " Sibirske rottene" som de kalte dem. Dette skulle snart forandre seg.

Goosak fikk en nordmann/danske ved navn Louis Thustrup til å trene disse hundene for å delta i løpet "All Alaska Sweepstakes."

Der kom de på en imponerende 3. plass. Dette kom som et sjokk på de fleste av folkene som satset penger på løpet. Og det spekuleres i at man fikk Louis til å ikke vinne løpet fordi bankene i Nome hadde blitt ruinert hvis han hadde vunnet med den vanvittige oddsen han hadde imot seg.  Interessen for rasen ble vekket.

 

Goosak var en av personene som sørget for at denne rasen som vi nå kjenner som Sibierian Husky overlevde. Og hvem har vel ikke hørt om det berømte "Serumløpet" til Nome av Leonhard Seppala...

Her er en liten oversikt over navn som har vært med på sørge for overlevelsen og videre utvikling av rasen som trekkhund:
*William Goosak ( RUS )
*William Madsen (         )
*Fox Maule Ramsey ( Scotland )
*Leonhard Seppala ( NOR )
*John “Iron Man” Johnson ( Alaska )

Den sibirske huskyen ble godkjent som rase av American Kennel Club 1930. og den første rase standarden ble publisert i 1932. Standarden har blitt forandret mange ganger opp gjennom årene, senest 24.01.2001.

 

E-post: kerle@online.no

Lars Kristian Günther

Camilla Kerler

Sundli

1892 Degernes

41460276/97104124